Under en telttur i Grønndalen i midten av Januar, så forsvant Lucas. Han bruker vanligvis ikkje å stikke av, så eg skjønte att noko var galt. Eg satte straks i gang å leite etter han, Men fjellet er stort, og en slik hund er vidtfarende. Etter to timer med leiting befant eg meg på ei høgde. Eg skuet utover dalen, da eg plutselig hørte en hund som ulte og bjeffet. Det hørtes ut som att han var langt borte. Men etter att eg hadde følgt lyden 300 meter, så fant eg Lucas ned i ei sprekke.
Han sto i iskaldt vatn, langt nede i sprekken uten en sjangse til å komme seg opp for egen maskin. Etter litt klatring, så lyktest det meg å fa tak i han, å slenge han ut av sprekken.
I ettertid innser eg att eg var utrolig heldig som fant han. Hadde det gått en time eller to til, så hadde nok Lucas død av kulde og utmattelse. Takk Gud for att det gjekk bra.
No comments:
Post a Comment